Denne plassen var opprinnelig seter for Verketsgården (gnr. 69/1), men ble først på 1800-tallet tatt i bruk som boplass for arbeidsfolk på Mostadmark Jernverk, og fungerte som dette fram til 1904. Utskilt som egen eiendom (Gnr. 69/5) i 1898, og ble i 1904 solgt til brødrene Esten og Iver Fossen. Esten drev gården Fossen (gnr. 65/1) mens Iver drev gården Fossli (Gnr. 64/1) og brukte Fosslivollen som lå nordvest for Heimfjorden. På Foss-Setra hadde begge gårdene seterhus, og det skal ha vært en form for seterdrift fram til 1952. I 1986 ble eiendommen delt i to like deler, og disse eiendommene blir idag brukt som fritidsboliger.
De første som bosatte seg på "Setra" (ca. 1810) var Svend Anderssen Jøssås (1790-1824) og Beret Olsdatter (1791-1847). De siste som bodde her var Hans Pedersen Drakstbakken, - tok seinere navnet Sæther (1860-1934) og Kari Arntsdatter (1866-1955), også hun fra Draksten. De var foreldrene til Arnt Sæther om var aktiv i Milorg under krigen, og døde i tysk fangenskap i 1945. Han har fått en minnebauta, satt opp i 1949, ved Mostadmark Jernverks Museum.
I følge Martikkelkommisjonen angis at Foss-setra (Verketsgården) hadde i 1723 en buskap på 4 kyr, 12 sauer og 4 geiter. For 1865, da det var bofast bruk her, er tilsvarende tall: 3 kyr og 5 sauer.
Gammelhusa i Setra ca. 1920
Skiltet på Foss-setra 1997
Vedsjau. Magnar og Nils Bakmark
Arnt Sæther 1899-1945
Minnebauta 17/5 2024