Granåsen

Granåsen var fra gammelt av husmannsplass under Bakken, og av folk som bodde der, kjenner vi til Sten Anderssen, som var husmann og bodde med sin familie her fra 1709 til 1719.
Bøndene ute på Malvik mente at Granåsen lå i almenningen, og i 1719 fikk bonden på Skjenstad utvist seter her. De hadde i omtrent 150 år setra si i Granåsen. I 1777 fikk sogar Ole Olsen Skjenstad kongelig bevillingseddel i Stindens Allminding ved navn Granås sæter for en årlig bygselavgift på 12 skilling.
Matrikkelkommisjonen i 1723 har for Skjendstad angitt følgende buskap: 6 kyr, 4 ungnaut, 9 sauer og 5 geiter, som vi kan anta var på setra i Granåsen.
I 1818 delte de setervollen med Malvik Lille. I beretningen fra almenningsbefaringen samme år står: "Granaasvolden, bruges af Opsidderne paa Gaardene Lille Malvig og Schenstad til at beede deres Kreature uden anden Adkomst end Hævd –"
På 1830-tallet ble det reist tvil om Granåsen lå i almenningen. Man mente at den tilhørte gården Bakken. I 1835 varslet bonden på Bakken, Torsten Pedersen (1803-?) at han ville ha slutt på setringen, for å kunne sette ned husmann i Granåsen igjen.
Skjenstad og Malvik Lille måtte derfor flytte, og ryddet Nyvollen i Vulusjødalen.
Granåsen ble da boplass igjen. Ole Ingebrigtsen og Gjertrud Pedersdatter Grøtte, begge fra Selbu var husmannsfolk her fra 1856. Granåsen var husmannsplass fram til 1944, da plassoppsitter Petter Granaas døde.

Beste adkomst er fra bom på skogsbilvei nordover, vest for Bakken.