Nygårdsvollen har vært setervoll en gang i tida, brukt av Hommelvik Mellom (gnr. 54/1), som ble kalt Nygården, før en gårdpart som ble utskilt i 1853 fikk dette navnet.
I matrikkelen 1723 er Hommelvik Mellom angitt med følgende buskap: 7 kyr, 3 ungnaut, 6 sauer og 10 geiter. Disse kan vi anta var på Nygårdsvollen dette året.
Men rundt 1850 var setra helt igjenvokst av skog, og grunneieren som var Carl Halck på Karlslyst satte ned husmann her.
Rydningsmannen Johan Johansen fra Stjørdal hogg hustømmer på tomta og satte opp hovedbygning med stue, kjøkken og loft i 1845. Deretter kom turen til fjøs og stabbur.
Etter kontrakten skulle jordvidda på plassen være 18 mål, men den ble
seinere utvida til nærmere 30 mål, og foruten sauer og gris, fødde plassen
3 voksne kyr og sådde 1/4 tønne bygg, 1 tønne havre og 3 tønner poteter.
Seinere bygde sønnen Anders Johansen Nygaardsvold på hovedbygninga, så den ble på 2 rom og kjøkken.
Anders Johansen Nygaardsvold var far til seinere statsminister Johan Nygaardsvold.
Johan Anderssen g. m. Albine Pettersd. dreiv plassen sammen med sin far.
Da faren døde i 1897 flytta Johan husa på plassen ned til Hommelvik,
og den nye heimen oppe i "Stykket" ble også kalt Nygaardsvold.
Adkomst idag er enten via Høybyveien og Nygårdsvollveien, eller fra Homlastien, ta av ved Buhølen og følg sti opp til vollen.
Det er ikke satt opp skilt som setervoll på Nygårdsvollen.
Minnestøtte på Nygårdsvollen 2004, Terje Granmo
Dugnadsgjeng på Nygårdsvollen 2004. F.v:
Per Nygård, Johan Fjeseth, Kristian Nevermo, Åke Brandslet og Per Stokbak. Bak: ukjent
Stugulåna fra Nygårdsvollen ble flyttet
til Hommelvik sentrum i 1898
Johan Nygaardsvold (1879 - 1952)
statsminister 1935 - 1945