Det var gården Sneisen (gnr. 75/1) som brukte denne setervollen. Den ligger på grunn som har tilhørt Hommelvik og Mostadmarken Jordegods (nå statskog), ca.600 øst for toppen på Hevillen.
Sneisen var leilendingdgård, og er første gang nevnt skriftlig i 1624. Da var skrivemåten: Snessen. Navnet antas å hentyde på en markert bergkolle, - en sneis. Vi må da anta at det er kollen som idag kalles Sneisberget det vises til. Første bruker vi kjenner var Erich Jenssen Snesen, født i 1618.
Matrikkelkommisjonen i 1723 angir at gården Sneisen hadde følgende buskap: 4 kyr, 3 ungnaut, 5 sauer og 4 geiter. Men vi er usikker på om Sneisvollen var i bruk på denne tida. Den er ikke inntegnet på F. Gjervans kart fra 1793.
Sneisvollen er også med i den sagnaktige fortellingen om Finn-Pål. Han holdt til i et hulrom i ei storsteinsur på vestenden av Jervfjellet. Det blir omtrent 2 km fra Sneisvollen. Det fortelles at Finn-Pål innledet et forhold til ei budeie Martha fra Lånke, som tjente på Sneisvollen. Dette resulterte i ei datter, Beret, som igjen seinere har vært hustru på plassen Hansåsen under Snustad (gnr. 76/1).
Seterleia til Sneisvollen må antas å ha gått om Rolstad og Fosslivollen.
Malvik Fjellstyre satte opp skilt av type kobberplate på Sneisvollen i 2003.
Beste adkomst er via Rolset, tømmervei til Øybekken og derfra forbi Fosslivollen og Hølbekktjønna. Alternativt kan man dra med båt tvers over Heimfjordan, fra enden på veien fra Rognåsen, til bukta nedfor Heviltoppen. Gå så opp dalen som fører opp til vollen.
Oppsetting av skilt på Sneisvollen
2003, Jan Stokdahl
Også på Sneisvollen er det blitt plantet granskog. Slik skog, på godt gjødslete setervoller, blir veldig utsatt for vind, da rotsystemet til trærne blir liggende grundt i marka.
2003, Jan Stokdahl